Om meg

Om meg

Jeg heter Kjersti Rikstad, er i 100% jobb, og er helt avhengig av håndarbeid :-)
Jeg har tre voksne barn og fire hærlige barnebarn.

Fritiden går som dere skjønner mest til håndarbeid, men det blir tid til en bok eller to, og litt TV-titting. Skulle også vært flinkere til å ta bena fatt og trimmet til faste tider, men det skjer svært sporadisk. Untatt når jeg er på hytta, mitt Paradis på jord. Her ligger skog, fjell og myr rettt utenfor hyttedøra, og daglige turere ut i naturen, i regn og sol, er fast rutine - og glede.

Mitt Paradis. Her finner jeg rekreasjon for både kropp og sjel.

Hekling og strikking har jeg kunnet siden jeg var 6-7 år, og har holdt kunnskapen ved like opp gjennom årene. Jeg er ingen ekspert, og jeg kan med hånden på hjertet si at ikke alt jeg har produsert har vært noe å skryte av.

I mange år var det bare sporadisk at jeg tok i heklekroken eller strikkepinnene, men da jeg ble "tvangsrekrutert"(takk Margrethe) til husflidslaget, blomstret interessen for håndarbeid opp igjen. Det var jo så mange spennende teknikker. Og jeg måtte prøve dem alle.

Det jeg har brukt mest tid på disse årene er toving. Og pakkene fra Hillesvåg Ullvarefabrikk har kommet jevnt og trutt - mange så store at jeg nesten ikke fikk plass for dem i den lille bilen min. Og produksjon av sitteunderlag, votter, tøfler, vinvesker m.m. står fortsatt høyt i kurs. Det kommer sikkert noen bilder etter hvert. 

Lille Gullet fraktet mange pakker fra Hillesvåg mens den var i min "tjeneste".

Jeg er også svært glad i hakking og pjoning.
Hakking lærte jeg av Solvor Hofsli i hakkeboden hennes på Rennebumartnan. Ikke helt uten startvansker, men med flere besøk i boden hennes i løpet av martnasdagene fikk jeg tilegnet meg teknikken. Siden er det blitt produsert alt fra grytekluter til varme jakker.

Som jeg nevnte har hekling vært på kunnskapslisten siden jeg var liten. Interessen for hekling har gått i bølger. En tid gikk det nesten bare i heklede duker og brikker - noe jeg i dag ikke er så begeistret for. Men det jeg ikke visste, var at når jeg kunne hekle, så kunne jeg også pjone.

Denne gamle teknikken er kommet til heder og verdighet igjen. Selv er jeg kjempeglad for å ha fått tilegnet meg denne kunnskapen. MEN utlært - nei det er jeg ikke. Takket være Monicas Pjone-verden  og boka hennes "Pjoning i Mitt Hjerte" har jeg lært en masse.

For tiden går det mye i hekling av babytøy. Har funnet noen herlige oppskrifter som bare skriker etter å bli prøvd.

Håper dere vil like bloggen min. Kom gjerne med ris og ros.